Det første oransje skjerfet mitt, nesten 3 meter lang ble ferdig i forrige helg, og jeg er i gang med et nytt. Jeg skulle egentlig ha skrevet et lite blogginnlegg om dette i uken som gikk, men jeg fikk rett og slett ikke tid. I dag har jeg også bestemt meg for at det ikke skal handle om mitt skjerf, men om det å ta et samfunnsansvar.
I dette tilfellet handler det nemlig ikke om mitt skjerf eller noen annens. Det handler om det som er bakgrunnen for at denne aksjonen skal virke. Og skal den det, så handler det selvsagt litt om deg og meg. Det handler også om bedrifter som ønsker å ta samfunnsansvar, og bidra så det reelt monner i et slikt hjelpeprosjekt.
Grunnen til at jeg vil ta opp dette her … jeg pleier ellers ikke å blande så mye politikk inn i strikkingen … men de to siste ukene har jeg både fått og lest mange kommentarer om dette prosjektet på sosiale medier hvor jeg er sterkt deltagende i denne sammenhengen. Det har vært svært mange hyggelige og oppmuntrende kommentarer, heiarop og folk som selv viser frem sitt bidrag. Det er helt fantastisk! Tro meg – det blir virkelig satt pris på av ildsjelene bak dette. Men så har vi de mindre hyggelige kommentarene, de som snakker ned og om skjulte eller dårlig skjulte hensikter, og at det bare er en reklamejippo. Riktignok har det nå gått «all time high», viralt, men det tenker jeg at tyder bare på at det er ekstra mange hjertevarme mennesker i dette landet. Så hvorfor i det hele tatt bry seg om dem som driver og snakker ned? Jo, fordi det skader det egentlige budskapet.
Initiativet til aksjonen kommer faktisk i fra Kirkens Bymisjon, og jeg kan forsikre om at de har helt andre grunner for å gjennomføre dette enn at det skal være en reklamejippo, slik de mest surmagede kommentarene henviser til. Eller så er det den oransje fargen som det er «noe galt med». Eller oss som faktisk velger å strikke det, og spre budskapet om hvorfor vi gjør det. Det er selvsagt noe galt med oss også. For enkelte. Man kan bli matt av mindre.
Takk og lov for alle dere som heier på oss, og slår følge med oss, og strikker et skjerf selv i stedet. ♥
Tove Fevang som er en ildsjel i mange prosjekter og gjesteblogger på Tusenideer har til og med lokket sin fotografmann, Geir til å strikke et skjerf, og har selv tatt videokameraet fatt for å dokumentere dette. Du kan også lese hennes innlegg på tovefevang.no
Hvorfor skal sjalet absolutt være oransje?
Ja, det er det også mange som har spurt meg om, og vil det ikke være stigmatiserende for dem som mottar det? Dette har jeg vel egentlig svart på i et tidligere innlegg, men det er nok ikke alle som har lest det. Den oransje fargen er valgt er nettopp fordi det er en farge som gir sterke signaler. Den får oss til å stoppe litt opp, og vi kan ikke unngå å legge merke til den. Fargen er også varm og god, og signaliserer akkurat det Kirkens Bymisjon vil den skal gjøre. For at et stort samfunnsproblem én gang om året skal bli så synlig som mulig, så er det kanskje også viktig å bruke slike sterke (men akk så enkle) virkemidler?
Det er derfor også viktig at vi som selv strikker bærer et oransje skjerf i fra 1. november, (eller gi det til en venn som vil gå med det) for å vise solidaritet, og for å bidra til viske ut skillet mellom oss selv og de mer vanskeligstilte i samfunnet. «Ingen er bare den du ser», er mantraet i Kirkens Bymisjon. Det kan vi nok alle ha godt av å legge oss på minnet, året rundt.
Det oransje skjerfet handler også om å ta samfunnsansvar
Grunnen til at denne aksjonen er langt mer enn bare en jippo, er også grunnen til hvorfor jeg har lyst til å skrive noen ord om det. Det handler jo også om at det er noen bedrifter og organisasjoner, samt mindre private grupper som går sammen med Kirkens Bymisjon om å ta et samfunnsansvar. Disse bedriftenes bidrar til denne at denne aksjonen blir et gjentagende årlig løft, og at det tydelig markeres i alle de kanaler man har til rådighet. Selv om Kirkens Bymisjon alene gjør en helt fantastisk jobb, så er det også viktig for dem at norske bedrifter, både store og små, er med og på å gi en hjelpende hånd. Noen gir økonomiske bidrag, andre setter staben sin sving med strikketøyet.
Og, ja visst, det er selvsagt ikke noen dårlig ting for omdømmet til de bedriftene som gir sine bidrag. Men vi skal vel derfor ikke mistro at de aller fleste faktisk også er genuint opptatte av å ta et samfunnsansvar, og at de virkelig ønsker å gjøre en forskjell, selv om bieffekten også kan være god PR? Det er vel det man kan kalle en vinn-vinn-situasjon, er det ikke? Etikk og samfunnsansvar kan være litt komplisert, og det kan selvsagt også favne så mangt. De fleste bedrifter har uansett et mål om å skape verdier, og det er viktig for samfunnet, fordi bedriftenes verdiskaping også fører til økt velferd for oss alle.
Hva godt oppnår man ved å snakke andre ned?
Jeg fikk personlig også fått en riktig harsk og stygg kommetar på min personlige Facebookside for et par uker siden. Det var en som gjerne ville diskutere hovedsponsoren, garnet og dertil ble etikken i hele den oransje skjerf-aksjonen. Og mine personlige motiver ble satt under tvil. Jeg ble til og med kalt både idiot og feig, og hashtagget med disse lite flatterende beskrivelsene. Angivelig fordi jeg avviste å gå inn i en diskusjon som ikke handlet om mitt budskap. Den personen som skrev det får selv stå inne for den beskrivelsen. For min egen del tenker jeg bare at når vilt fremmede folk som ikke kjenner meg velger å legge ut en slik beskrivelse på sosiale medier, så sier det mer om den personen enn om undertegnede.
Det er faktisk helt utrolig hvor mange nett-troll som finnes der ute. 20 år i media har heldigvis gjort meg rimelig tykkhudet. Men tjukk i hue har jeg aldri blitt beskyldt for å være før. Heller ikke feig. Men jeg kjemper ikke andres kriger, hverke på sosiale medier eller andre steder. Jeg forundrer meg imidlertid over hvordan et så positivt budskap som å hjelpe Kirkens Bymisjon kan snus til noe negativt? Nå er heller ikke denne aksjonen min personlige, så jeg føler ikke at jeg må stå til rette for noe av dette, selv om jeg personlig er sterkt engasjert i å nå årets målsetting på 10.000 skjerf.
Strikk i det garnet du vil!
Skjerfene kan selvsagt strikkes i akkurat det garnet folk selv føler for, selv om det er Dale Garns Freestyle som er står i den offisielle oppskriften på Kirkens Bymisjons hjemmesider. Det tror jeg nemlig ikke betyr noe for den som tar imot denne varmende gaven. Jeg tror ikke det betyr så mye for Dale som er hovedsponsor heller. Og jeg mener også at jeg har mitt på det tørre når jeg skriver at min egen agenda kun er å hjelpe Kirkens Bymisjon med å spre budskapet om denne aksjonen, og derved bidra til å nå årets mål. Jeg har ikke fokusert på produsenten av garnet, og jeg har ikke blitt betalt av noen for å skrive om dette. Jeg strikker heller ikke i det oppgitte garnet, men et garn jeg har valgt selv, fordi jeg liker det, og fordi jeg ved å kjøpe det garnet jeg valgte også støtter en barneskole i Peru. Men oransje er det. Helt (inn)lysende, og mykt, deilig og varmt. Jeg har nemlig tatt en testrunde med det, i for tiden forblåste gater i København. Her er det ingen som har hørt om aksjonen, men jeg fikk faktisk mange hyggelige kommentarer om fargen på skjerfet i dag. Joda, man blir godt synlig, men det er vel ikke så farlig? Dessuten, i fra 1. november er man ikke lenger alene om det. 
Nå tømmes Norge for oransje garn – husk å bestille mer neste år!
Dette året ble garnbutikker rundt om kring i landet oppfordret til å bestille inn rikelig før aksjonsstart. Noen har også gjort det, og som et av mange gode eksempler på dette er butikken Made by You i Orkdal som kjøper inn garn i fra Dale. De har gitt bort garn gratis til kunder som leverer inn skjerf. I skjerf-aksjonen er også Made by You støttet av Sparebank 1 Midt Norge, og Amfi Orkanger. Gull! Her er det noen som har tatt poenget, og vi vet at det er flere andre garnbutikker som har gjort det samme. Hurra for dere!
Mange lesere, og ikke minst garnbutikker har nå rapportert at de er tomme for oransje garn flere steder i landet. Dale Garn har i år sponset tusenvis av garnnøster. Kirkens Bymisjon og samarbeidspartnere kunne i tillegg kjøpe garn til innkjøpspris. Det har også blitt produsert opp ekstra garn for å kunne levere i.h.h.t. mål for aksjonen. Nå fortelles det om at hyllene er tømt både i butikker og på produsentens lager. Husk det til neste år! Bestill rikelig – og i god tid, hvis du driver en garnbutikk, Dette prosjektet kommer nemlig bare til å vokse seg større og større for hvert år som går, hvis skal vi dømme etter det som allerede er meldt om.
Ikke så rart for både i private hjem og bedrifter sitter folk nå og strikker sammen «så ulla fyker». I tillegg til at man sammen da bidrar til å gjøre samfunnet litt varmere, er det faktisk også moro, og det bidrar til et hyggelig fellesskap på jobben. Å gjøre noe for andre gjør oss faktisk også til gladere mennesker. Det er bevist, og det kan du lese mer om i denne artikkelen, hvis du ikke tror meg. Nå gleder jeg meg til å glede en som gruer seg til jul, og skal straks sende avgårde mitt første skjerf. Det andre beholder jeg selv, og henter det frem igjen den 1. november.
Jeg gleder meg nå til det skal være opptelling av skjerf. Det er faktisk skikkelig spennende å høre hvilket tall det ender på! ![:)]()
Vil du også strikke skjerfet på bildet over, så finner du oppskriften her.
Husk å hashtagge ditt skjerf hvis du legger ut bilder av det på sosiale medier #kirkensbymisjon #oransjeskjerf #etvarmeresamfunn.
Innlegget Oransje skjerf – er det mer enn en jippo? dukket først opp på Tusenideer.no.